BMI eller Body Mass Index er en metode for å estimere kroppens kroppsfettnivå basert på en persons vekt- og høydemåling. Mens BMI-beregningen er en indirekte måling, har det vist seg å være en ganske pålitelig indikator for kroppsfettmålinger i de fleste. Forskning på BMI-beregninger finner en sterk sammenheng med andre, mer kompliserte direkte målinger av kroppsfettnivå, inkludert undervannsvekting.
Fordi BMI er en enkel beregning, kan alle bruke det til å bestemme helserisiko på grunn av overflødig kroppsfettnivå.
Andre kroppsfettmålemetoder
Det finnes flere forskjellige metoder for å vurdere prosent av fett og mager masse av en person. Disse metodene refereres til som kroppssammensetningsanalyse . Noen av de vanligste målingene inkluderer hudfoldtykkelse, undervannsvekt og bioelektrisk impedans.
- Undervannsvekt eller hydrodensitometri er komplisert og komplisert, så de fleste eksperter bruker enkle hudfoldtykkelse til å bestemme kroppsfettprosent.
- Bioelektrisk impedans er en annen vanlig metode for å vurdere kroppsfettprosent. Denne metoden bestemmer total kroppsvekt, prosentandel og mengde kroppsfett, muskelmasse, vann og til og med benmasse. Mens lesingene kan påvirkes av hydreringsnivå og andre faktorer, gir de relativt nøyaktige avlesninger over tid. Kroppsfett skalaer er tilgjengelig for hjemmebruk som benytter denne målemetoden.
BMI-formler
Metrisk BMI Formel : Formel: vekt (kg) / [høyde (m)] 2
Eksempel: Vekt = 68 kg, Høyde = 165 cm (1,65 m)
Beregning: 68 / (1,65) 2 = 24,98
Engelsk BMI Formel : vekt (lb) / [høyde (in)] 2 x 703
Eksempel: Hvis vekten er 150 kg og høyden er 5'5 "(65")
BMI-beregning: [150 / (65) 2 ] x 703 = 24,96
Hva resultatet betyr
Du kan tolke ditt BMI-resultat ved hjelp av dette enkle diagrammet. For voksne tolkes BMI-resultatene som følger:
- BMI under 18,5 = Undervekt
- BMI 18,5 - 24,9 = Normalvekt
- BMI 25,0 - 29,9 = Overvektig
- BMI 30.0 og over = overvektig
Legg merke til at BMI tolkes forskjellig hos barn. Vekstdiagrammer og prosentiler brukes. Hvis de er på eller over den 95. prosentile av barn i alderen, regnes de som overvektige.
Begrensninger til BMI som et kroppsfettmålingsverktøy
Selv om det er en ganske sterk sammenheng mellom BMI og kroppsfettmåling , er det noen begrensninger basert på individets kjønn, alder og atletisk evne. Disse begrensningene inkluderer følgende:
- Kvinner har en tendens til å ha mer kroppsfett enn menn.
- Eldre mennesker har en tendens til å ha mer kroppsfett enn yngre voksne.
- Høyt utdannede idrettsutøvere har ofte høy BMI på grunn av høyere nivåer av muskelmasse som øker kroppsvektmåling, i stedet for høyere kroppsfett som forårsaker høyere vektmåling.
Kroppskomposisjon, kroppsfett og BMI
Idrettsutøvere som har høyere nivåer av muskelmasse må være litt leery av BMI-beregningen. Fordi BMI-nummeret ikke kan skille mellom de forskjellige komponentene som utgjør total kroppsvekt, blir en idrettsutøvere bedre servert ved å bruke en direkte måling av kroppssammensetning og kroppsfett enn ved bruk av en enkel formel.
Husk at BMI-beregningen brukes til å skjerme den generelle befolkningen for helserisiko knyttet til å ha for mye kroppsfett. Dette er ikke et verktøy som fungerer bra for de fleste idrettsutøvere som er nysgjerrige på sin egen kroppssammensetning som inkluderer magert masse og fettmasse.
Helse Risiko relatert til et høyt BMI
Årsaken til at BMI brukes til å undersøke helsen til den generelle befolkningen skyldes den sterke sammenhengen mellom å være overvektig eller overvektig og ha helseproblemer, kronisk sykdom og tidlig død. Personer som er overvektige eller overvektige har økt risiko for følgende helseforhold:
- hypertensjon
- Type 2 diabetes
- Koronar hjertesykdom
- Stroke
- artrose
- Noen kreftformer
- Søvnapné og respiratoriske problemer
Kilde:
CDC Helseinformasjon, Om BMI for voksne, Senter for sykdomskontroll, 2008.
Prentice AM og Jebb SA. Beyond Body Mass Index. Fedme vurderinger. 2001 august; 2 (3): 141-7.
Kliniske retningslinjer for identifisering, evaluering og behandling av overvekt og fedme hos voksne, Nasjonalt institutt for diabetes og fordøyelses- og nyresykdommer, 2008.