7 Quirky Things Runners Do

Eller er det bare meg?

Hver sport har sine idiosynkrasier og ulike oppføringer som bare sanne avicionados av sporten forstår. Kjører er ikke noe unntak, selvfølgelig. I løpet av årene har jeg utviklet noen kjedelige løprelaterte vaner, og ved å snakke med andre løpere har jeg oppdaget at jeg ikke er den eneste rare! Det er andre løpere som er skyldige i de samme vaner, så vi må være vanlige - blant løpere, uansett.

Her er noen av mine merkelige oppføringer som jeg har kommet for å akseptere som vanlig løpegang.

1. Jeg løper rundt blokken igjen bare for å få min Garmin til et bestemt nummer. OK, så jeg vet at Garmins ikke alltid er 100% nøyaktige, og jeg burde egentlig ikke bry meg om det nøyaktige antall miles det sier jeg løp. Men det er noe så tilfredsstillende om å se en viss kjørelengde på den klokken.

2. Jeg blir jaloux av løpere når jeg kjører. Mens det er tider når løpene ikke går bra, og jeg ønsket at jeg ikke løp, glemmer jeg det når jeg kjører og jeg passerer løpere. Jeg ønsker umiddelbart at jeg kunne bytte plasser med dem. Jeg begynner å tenke på hvor langt de kjører og hva deres rute er.

3. Jeg bruker Starbucks toaletter som en ninja. Jeg har flere vanlige rulleveier, og underveis har jeg bestemte favorittbad i Starbucks, nærbutikker eller fastfoodrestauranter som jeg vet at jeg kan bruke veldig raskt og surreptitiously.

Vanligvis er badet svært nær inngangen eller langt unna registret, så jeg vet at jeg kan være inn og ut før en ansatt har sjansen til å rope: "Badene er kun for kunder!" Alt de ser er et glimt av lyst -farget teknisk løpeklær som flyr ut døren.

4. Jeg sjekker ut andre tredemølle løpere konsoller. Ja, jeg vet at det ikke er en god tredemølle som kjører etikett for å stirre på en annen løperes tall, men noen ganger kan jeg bare ikke hjelpe meg selv, og jeg må snike meg.

Og ja, hvis du går raskere enn meg, kan jeg bare skru opp hastigheten litt. Og hvis du begynner å gå enda raskere, kan jeg øke tempoet igjen. Men hei, vi vil begge nok få en bedre trening, ikke sant?

5. Jeg liker å bruke løpende lingo. Som løpere er det visse begreper som vi bare forstår og det er morsomt at vi har vårt eget språk. Jeg glemmer noen ganger at når jeg snakker med ikke-løpere og noen løpende vilkår vil slippe ut. Jeg får noe merkelig utseende når jeg forteller noen jeg BQ'd eller PR'd når de spør meg hvordan et bestemt løp gikk.

6. Jeg sjekker meg ut når jeg går forbi et butikkvindu eller en busstopp. Jeg tror vi er alle litt nysgjerrige på hvordan vi ser ut når vi kjører. Det er derfor vi liker å se løpebildene vi blir sendt til oss etter et løp. Noen ganger når jeg kjører, tenker jeg, "Hvordan er skjemaet mitt?" "Hvordan ser mine nye løpebukser ut?" "Er håret mitt fast?" Så hvis jeg passerer et vindu, sniker jeg en titt.

7. Jeg snakker med å fullføre fremmede, hvis de er løpere. Vanligvis er jeg en sjenert person, og jeg gjør ikke ofte samtaler med totalt fremmede. Imidlertid er jeg mye mindre reservert hvis jeg ser noen ha på seg en skjorte fra et løp som jeg kjørte. Jeg begynner umiddelbart å snakke om løpet, se hva de tenkte på det, og spørre om hvilke andre løp de har kommet opp.

Båndet mellom løpere er dypt!

Se også: